I går skrev jeg om ‘jordens ende’, og når jeg i dag bruker ‘verdens ende’, er det fordi det nå handler om endetid og ikke geografi. Misjonsbefalingen, som er Matteus sin versjon av Jesu avskjed med disiplene, ivaretar nemlig tidsperspektivet :
«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»Endetiden var veldig viktig for meg da jeg var ung. Jeg tror fortsatt på Jesu gjenkomst og at det kommer en ny himmel og en ny jord og det er viktig at vi ikke slutter å forkynne det Bibelen skriver om dette.
Matt 28:18b-20
Samtidig blir jeg stadig mer opptatt av at øyeblikket er «verdens ende». Det er faktisk også en tydelig del av Bibelens lære. Johannes har mange Jesus sitater som ivaretar dette aspektet. Her er et par eksempler:
«Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.»Derfor er det slik at også endetidsperspektivet peker på det stedet jeg er akkurat nå. Jeg lever hele tiden ved verdens ende. Der er han med meg, og det er der misjonsoppdraget både har sin begynnelse, og til slutt sin ende.
Joh 3:18
«Men den time kommer, ja, den er nå…»
Joh 4:23a
Dagens ‘manna’:
NÅ gjelder det, for det gjelder NÅ.--------------------------------
(1) I Norge har vi både «Himmelriket» og «Helvete» som stedsnavn, og da er det kanskje ikke så rart at vi også har «Verdens ende».
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar