Da jeg leste dagens vers, tenkte jeg på et utsagn fra William Booth, her presentert i en prosaversjon:
«Om frelsesoffiseren bega seg inn i teologiens labyrinter, ville han gå seg vill og tape slaget - noe han da også fortjente. Frelsesoffiseren var ikke prest, heller ikke levitt, men en barmhjertig samaritan.
Booth ble aldri trett av å gjenta at han ikke ville skape en kirke eller en sekt. Med det mente han egentlig mest at han ville holde seg utenfor lærestrider. Dels ville han ikke legge hovedvekten på læren, men på livet, og dels ville han holde vegen åpen for seg innom alle bekjennelser.... Han fikk for øvrig kompliment av kardinal Manning for den økumeniske teologien sin» (1)Da jeg første gang leste denne skildringen som ganske ung offiser, ble jeg veldig begeistret og stolt. Pussig nok skjerpet det appetitten til å lese mer teologi – men ikke for å drive ordkrig. Jeg er enda engang helt enig med «teologen» Paulus:
Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på.Å lese teologi har gitt meg en trygghet i det jeg tror på. Derfor kan jeg slappe helt av når jeg blir utfordret på ståstedet mitt i forskjellige teologiske spørsmål. Jeg behøver ikke å argumentere, for jeg vet at det er mulig å tolke de samme bibelstedene forskjellig, men for meg er det viktig å vite hva jeg tror. Når jeg tenker etter er det faktisk veldig mange år siden jeg har hatt en opprivende teologisk samtale. Jeg savner det ikke. Derimot har jeg stadig mange gode samtaler.
2 Tim 2:14
Dagens ‘manna’:
«Streb etter fred med alle!» (2)------------------------
(1) Laura Petri «Perlefiske» Salvata forlag, Oslo u.å. s. 104-105. Laura Petri ble slumsøster i Sverige 1902. Hun sluttet som offiser i 1916 og tok doktorgrad på "Catherine Booth og salvasjonismen" i 1925.
(2) Hebr 12:14a
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar