Det handler om en elv

...og jeg tror det er mange dybder i den elven. Igjen tar tanken meg tilbake til åpningen av sonekonferansen i Athen i forrige uke. Polis og Maria forteller om drømmen som førte dem tilbake til hjemlandet for å åpne Frelsesarmeen. 

Fortellingene er fulle av bilder. De ser seg selv utelukkende som lenker i en kjede. Likevel blir dagen da Viktoria plassen, et steinkast unna korpset, fyltes opp av tusenvis med flyktninger holdt fram som et vendepunkt.

Maria beskriver flyktningestrømmen som «en elv gjennom Europa», en elv av nød, lengsel og håp. Der nøden er, er også Jesus, og han trenger oss. «Jeg vil ikke bare stikke hånden inn i denne elven, jeg vil svømme i den!» avslutter Maria, og vi aner dybdene.

Jeg ser elven strømme fra Guds trone, en elv som blander seg med elven av flyktninger og formidler kjærlighet og håp. Tankene går til Esekiel 47 og livets elv, elven som blir så stor at man ikke lenger kan vade i den, men er nødt til å svømme. Vannet i elven gjør dødt vann friskt, og ....

Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner.
Esek 47:9

Det renner en elv gjennom Europa. Det er Guds tid for nasjonene. Det er en tid for den ‘andre’ treenigheten å åpenbare seg for å spre et hellig håp (1).

Dagens ‘manna’:

Det renner en elv som jeg vil være en del av

------------------------------
(1) = Gud + disippel + verden = hellighet