Ettersom jeg er født og oppvokst i Frelsesarmeen, hører jeg også til den såkalte hellighetsbevegelsen. På verdensbasis er det en relativt stor bevegelse hvor røttene går langt tilbake til kirkefedrene. Den evangelikale bevegelsen refererer gjerne til John Wesley som den som fornyet forkynnelsen om viktigheten av å leve et hellig liv.
Wesley hadde et sterkt fokus på hellighetsopplevelsen som den «andre velsignelsen». Han brukte gjerne en typologisk utleggelse av Israelsfolkets frelse ved kryssingen av Rødehavet som en parallell til det å ta imot frelsen i Jesus Kristus. Mens inngangen i det lovede land ved kryssingen av Jordan, er å komme inn i helliggjørelsen, for å kunne leve hellig for Guds ansikt i jakten etter å kjenne ham ‘fullt ut’ (1). Det er et godt bilde på den prosessen vi går gjennom som kristne – noe Gilbert Ellis også kommenterte på blogg-innlegget for et par dager siden (2).
Det er interessant at Hosea-profetien, som jeg har reflektert over de siste dagene, også åpner for en to-deling av det å bli vekket til liv:
Han gjør oss levende etter to dager,Det fins flere eksempler på frelse først og så dåp i Den hellige ånd i Bibelen (3), og jeg tror det er viktig å være åpen for at det er ‘men land å innta!’. Selv om jeg selv har en klar «overgivelsesdag» og en dag da jeg ble døpt i Den hellige ånd, er jeg med årene blitt litt tilbakeholden med å snakke om to opplevelser eller erfaringer. Det er fordi jeg har hatt så mange møter med Herren som har vært av stor betydning for mitt eget liv, at jeg ikke vil begrense Den hellige ånd til å virke gjennom et forutbestemt antall viktige åndelige passeringspunkt.
den tredje dagen reiser han oss opp,
så vi kan leve for hans ansikt.
Hos 6:2
Dagens ‘manna’:
Jeg er hjemme, men fortsatt på hjemvei!-----------------------------------------------
(1) da skal jeg
erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1 Kor 13:12)
(2) Se: Gilberts kommentar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar