mandag 14. mars 2016

Mer enn bare en tanke

«Vi har tenkt på dere!»

Det har jeg hørt mange ganger i løpet av livet, men aldri så ofte som de siste ukene. Heldigvis vet jeg at det betyr mer enn bare en tanke. Det har også vært rørende å motta brev med personlige hilsener fra mennesker jeg aldri har møtt. Jeg fikk et slikt brev fra Mexico sist lørdag. Jeg kjente ingen av dem som hadde skrevet personlige hilsener på kortet, men det gjorde ubeskrivelig godt. De sendte brevet fordi vi tilhører samme kropp, samme fellesskap. 


Det er flott å tilhøre et stort verdensvidt fellesskap, men jeg trenger også et fellesskap som er nært. «Det er tanken som teller!» sier vi ofte når noe ikke har blitt helt slikt som planlagt. «Jeg er hos dere i tanken!» er en annen variant. Begge deler er godt å vite, men det må ikke stoppe der. Det kan fort bli for livsfjernt, for abstrakt. Vi er hele mennesker og trenger også å møtes fysisk. Jeg er mer enn et verb eller et substantiv.

Treenigheten er et tydelig eksempel på en helhetlig tanke, og er en viktig del av grunnlaget for kristentroens holistiske menneskesyn. Frelsesarmeen har en rekke slagord som favner det synet. «Omsorg for hele mennesket», «Suppe, såpe, frelse» osv. forteller at det er mer enn bare en tanke.

Jeg kommer ikke til å konkludere hva som er troens viktigste substantiv. Men inkarnasjonen - det at Gud ble menneske, er for meg et sterkt vitnesbyrd om at substantiver som fellesskap, samfunn, menighet og menneske (i entall og flertall), er veldig viktige. Det viser også den praksisen de første kristne fulgte:

«De holdt seg trofast til … fellesskapet ….
Alle de troende holdt sammen …
Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen,
og i hjemmene …»

Apg 2:42-47 (NB - les gjerne hele avsnittet)
Resultatet var at mennesker ble frelst og lagt til menigheten hver dag. Det er oppdraget!

Dagens ‘manna’:

Vi trenger hverandre!
---------------------------------------------------
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Ingen kommentarer: