Antikrist og polarisering

Begrepet polarisering blir gjerne brukt om to motstridende grupper der forskjellene tydeliggjøres av begge parter. Dette blir ofte brukt innenfor politikken, men det skjer også mellom ideologier som ikke knytter seg til ett politisk parti. 

I det første århundre utviklet det seg veldig mange retninger innenfor kristendommen. Jeg er derfor litt usikker på om Johannes sikter til intern-opprydning innenfor egen ideologi i dagens bibelvers, eller om det er angrep fra andre «ismer» han har i tankene:

Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
1 Joh 4:3

Helt siden jeg bestemte meg for å følge Jesus, har jeg lagt merke til spenningen mellom human-etisk forbund og kristendommen. Det er i utgangspunktet et paradoks, for humanismen bygger i all hovedsak på de samme verdiene som kristendommen. Derfor har vi mye mer å kjempe sammen for, enn det som skiller. For når alt kommer til alt, er det hva den enkelte gjør i forhold til Jesus som utgjør forskjellen. 

Nå vil verken en kristen eller en human-etikker si at Jesus er en uvesentlig skikkelse i verdenshistorien, men jeg har alltid funnet det litt pussig at de kristnes bekjennelse av Jesus som Frelser provoserer human-etikerne mer enn deres forkastelse av ham provoserer de kristne. De er i sin fulle rett til å velge ham bort på samme måte som jeg er i min fulle trett til å fortelle om hva han betyr for meg. Jeg skriver dette for å illustrere at en tydelig forkynnelse av Jesus alltid vil provosere – til og med innad i Kirken. 

Når Kirken* blir institusjonalisert kan det bli for trangt for Kristuslivet. Da kan til og med Kirken bli preget av Antikrists ånd, for – slik jeg allerede har nevnt koker alt ned til hva den enkelte gjør i forhold til Jesus. Da er det ikke medlemskapet som er det avgjørende, men hvilket valg jeg har gjort i mitt hjerte.

Dagens ‘manna’:

Hva gjør jeg i forhold til Jesus i dag?

-------------------------------------
* Kirken med stor «K» er for meg samlebetegnelsen på alle kristne trossamfunn, og min egen «kirke» Frelsesarmeen er intet unntak
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’