I en agrarkultur er dette en selvfølgelighet, og da Jesus ble født, var det den virkeligheten han forholdt seg til. Derfor er det ingen overraskelse at Bibelen er full av bilder og liknelser hentet fra bondens, vindrue-dyrkerens og fiskerens hverdag.
De første kristne brukte de samme bildene på sin opplevelse av fellesskapet med Kristus:
For det Gud har sådd, blir i ham.Setningen knyttes til «Den som er født av Gud» og i sammenhengen betyr det Guds barn. Men om jeg tenker på Guds Sønn, så ligger det dypt i den kristne tro at Gud sådde noe av seg selv i ham allerede ved unnfangelsen. Ethvert menneske er skapt i Guds bilde, men andre ord er det noe av Gud som er sådd i alle mennesker.
1 Joh 3:9b
Fallet eller opprøret mot Gud, forstyrret dette bildet, men konturene ligger der, og muligheten for å velge å følge ham ble åpnet ved at Jesus kom og viste vei. Han viste at det var mulig å leve i samsvar med det Gud hadde sådd, og bære frukt som samsvarte med såkornet. Hemmeligheten var at han aldri ga avkall på det som var sådd i ham. Bibelen har mange eksempler på mennesker som frivillig ga avkall på det Gud hadde «sådd». Esau solgte førstefødselsretten, Saul ofret kongedømmet i sitt overmot, Demas valgte verden osv.
Daglig er det opp til meg å velge om det som er sådd i meg, blir i meg, slik at jeg kan bli i Ham. Velger jeg det, lover Guds ord at det vil bli frukt – mye frukt.
Dagens ‘manna’:
Jul er også en påminnelse om frukt av det som er sådd.----------------------
Denne refleksjonen er en del av ‘1 Johannes dykket’
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar