Den helt spesielle relasjonen

Det hender at det oppstår helt spesielle relasjoner mellom mennesker som står i en tjeneste. Det kan være for en periode, slik det var for Barnabas og Paulus. De ble sendt ut og jobbet godt sammen under den første misjonsreisen, men skilte senere lag. Barnabas reiste videre med Johannes Markus, mens Paulus fortsatte misjonstjenesten sammen med Silas. Jeg har også hatt mennesker som har jobbet godt sammen med fordi vi er på samme åndelige «bølgelengde».

Da jeg begynte refleksjonene rundt Peters gjeninnsettelse, nevnte jeg at det må ha vært en helt spesiell relasjon mellom Peter og Johannes siden Johannes fulgte etter Jesus og Peter da de hadde den viktige samtalen (1):

Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær, fulgte etter. Det var han som hadde lent seg inntil Jesus ved måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som skal forråde deg?»
Joh 21:20

Det er ikke bare denne hendelsen som bekrefter det spesielle relasjonen. I den første tiden etter pinsen opererte Peter og Johannes tett sammen (2). Men også referansen som Johannes gjør til det siste måltidet i dagens vers, er en henvisning til den spesielle relasjonen. Det var Peter som ga Johannes signalet om at han skulle stille det vanskelige spørsmålet (3). Det er viktig å ha relasjon til en medvandrer som kan bekrefte hva som er rett. Kristenlivet er aldri en «solo-reise», vi er kalt til å støtte, stadfeste og veilede hverandre. Peter trengte det. Johannes trengte det. Jeg trenger det.

Jeg fortsetter denne tankerekken i morgen.

Dagens ‘manna’:

En viktig del av mitt kall er å bekrefte andre

--------------------------------------
(1) se «Hvem eller hva er ‘disse’?»
(2) De åtte første kapitlene i Apostelgjerningene har flere hendelser som bekrefter dette.
(3) Se: "Et blikk og et nikk" - Joh 13:23-24
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes