Han kunne valgt det bort!

Da jeg i går avsluttet en to måneders pause fra dypdykket i Johannesevangeliet med refleksjonen «Lang lydighet i samme retning», tenkte jeg ikke på at det kunne stått som overskrift på Jesu liv fra vugge til grav. Han valgte lydighet også når han visste hva det ville innebære. Han kunne hele tiden ha valgt det bort. 

Til og med under prosessen som endte med korset, kunne han ha valgt annerledes. Men han kunne ikke gå på akkord med sitt oppdrag og sin integritet, selv om han sannsynligvis også visste om den smertefulle veien forut for korset:

Pilatus grep nå Jesus og lot ham bli pisket.
Joh 19:1

Kanskje han måtte gjennomgå piskingen for å ha vært «prøvet i alt på samme måte som vi» (Hebr 4:15). Det skulle ikke gå mange ukene fra han selv opplevde piskingen, til hans etterfølgere opplevde det samme. Men han valgte det han kunne valgt bort.

Det var også tilfellet for de åtte franske munkene i et kloster i Atlasfjellene på midten av 1990-tallet. De levde i fredelig sameksistens med den lokale muslimske befolkning, men ble truet av religiøse fundamentalister. Myndighetene ba dem reise hjem, men gjennom samtaler og bønn bestemte de seg for å bli. Jeg så den halvdokumentariske filmen «Om Guder og mennesker» nå i sommer. Det var en sterk opplevelse av innvielse og «lang lydighet i samme retning». Munkene valgte det de kunne valgt bort. De hadde Jesus som forbilde.

Dagens ‘manna’:

Jeg velger Jesus.

----------------------------------