Grensesprengende

«Grensesprengende» var motto for kongressen i 2008, og jeg skulle være taler på ungdomskongressen. Stine hadde ansvaret for utsmykningen av teatersalen på Oslo kristne senter og ba om tips knyttet til tema. Jeg fortalte at temaet mitt for de tre hovedmøtene skulle «Grensesprengende tro, håp og kjærlighet» og foreslo at hun skulle bruke de klassiske symbolene for tro, håp og kjærlighet.
 
Samme uka som kongressen skulle være angret jeg meg. I den første talen om tro ville jeg snakke om «sjakk», og tenkte at det hadde vært så flott med utsmykning med store sjakkbrett, men jeg kunne jo ikke uroe Stine med det. Det var jo bare et par dager igjen før arrangementet skulle starte. Det fikk holde med at jeg brukte et bilde på prosjektoren under talen. Derfor ble det ikke sagt noe til noen. Det var derfor et sjokk å komme inn i en teatersal og se den utsmykket med svære sjakkbrett-illustrasjoner. Jeg lo av glede og Stine gråt da jeg fortalte henne sammenhengen. Hun hadde kjent så sterkt på at det var det hun skulle gjøre. Sånt er grensesprengende i seg selv. 
Likevel er det bare bagateller i forhold til det som skjedde den første påskedagen.

Oppstandelsen er grensesprengende:
Døden er beseiret.

Selvfølgelig var det nødvendig for å skape tro og håp om evig liv, men også for at alt det Jesus hadde undervist skulle falle på plass. Det grensesprengende i undervisningen sto med ett i perspektiv som overgår all forstand. Jeg er overbevist om at forståelsen av dagens vers var et av dem som fikk åpenbaringens lys på seg gjennom påskens under:

Den dagen skal dere be i mitt navn, jeg trenger ikke spørre Far for dere da.
Joh 16:26

Gjennom sitt offer og sin seier hadde Jesus delegert oppdraget.*

Dagens ‘manna’:

Han lever, jeg lever og livet skal formidles i hans navn!

----------------------------------------
* Se også refleksjonen: «På vegne av…»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes