Diamanter

Jeg har ikke særlig greie på edelstener, men jeg vet at verdien påvirkes av størrelse, slipning, farge og lys. Jeg har nok mer greie på det som er edelt. 

I dag vil jeg hedre mine foreldre. Ikke fordi Gud har gitt bud om at jeg skal hedre min far og min mor, men jeg gjør det av kjærlighet.

Kunne jeg hatt bedre oppvekstforhold?

Ja, det tror jeg absolutt. 
Jeg ønsker ikke å delta i de sosiale medienes profilering av vellykkethet. Lykke handler om noe helt annet enn å være vellykket. Oppveksten min var preget av stadige oppbrudd. Det var også en traumatisk atskillelse på et år på grunn av at gifte kadetter ikke fikk ha med seg barna til Frelsesarmeens krigsskole. Stadig kom det nye ordrer – og jeg fryktet det aller verste: Å komme til et sted med utedo. Mammas sykdom førte også til oppbrudd, og selv på barne-eldoradoet Opstad tvangsarbeidshus*, ble det flytting hele tre ganger i løpet av fire år – sannsynligvis på grunn av pappas rastløshet. Det var i Frelsesarmeen han hørte til. Det er der han er hjemme.

Har jeg hedret dem med det jeg har skrevet så langt?

Ja, jeg har faktisk det. For hos oss har det alltid vært trygt å snakke om alt - også om det som er vanskelig. Det var vært lov å være ærlig, det har vært lov å snakke ut. Jeg har vokst opp uten tabuer eller elefanter i rommet, men med god plass for kjæledyr. Jeg har vokst opp med foreldre som har vært sanne mennesker, tilstede i sine egne liv og klare til å hjelpe oss barna med våre. De har holdt fram, og levd ut, verdiene som Paulus skriver om:

Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!
Fil 4:8

Derfor vil jeg hedre dem. 

Nylig hørte jeg om en kvinne som hadde hatt en fremskutt posisjon i FN. Hun ble intervjuet om mennesker hun hadde møtt, og fortalte om kontrasten mellom å sitte til bords med henholdsvis George Bush og Kofi Annan: «George Bush fikk meg til å føle at jeg satt ved siden av verdens viktigste mann. Kofi Annan fikk meg til å føle at han satt ved siden av verdens viktigste kvinne». 

Det kunne vært sagt om mamma og pappa også. De får dem rundt dem til å føle seg som verdens viktigste. Mennesker som får andre til å kjenne seg viktige er som store «edelstener». Det er sant, edelt, rett og rent. Det er verdt å elske og akte. Det er til glede og fortjener ros!

Så kjære «diamanter»: Gratulerer med 60 års bryllupsdag. I diamantene lyser det et fargespekter i en nydelig slipning som er til ære for Gud og gavn for mennesker.

En stor klem, med et spesielt ‘manna’ for dagen:

Gud, hjelp meg å legge vinn på det samme!

---------------------------------
* NB – det er nylig kommet ei bok «Oppvokst på tvangsarbeidshus» som gir en flott beskrivelse av det å vokse opp på Opstad. Det var et lite paradis for oss funksjonærbarn (1965-1969).