Tanken kjenner jeg igjen fra egen barndom, men jeg har sett skuffelser hos mennesker på alle stadier i livet - fra tidlig barndom til alderdom - skuffelsen av å gå glipp av noe andre får være med på. Du tror du hører med i en gjeng eller en klikk, og så blir du plutselig utelatt når det skjer noe spennende.
Ikke slik at det annonseres: «Du får ikke være med!», men ganske enkelt ved at informasjonen om det som skal skje ikke formidles til deg, men til "alle" de andre. I dag oppdager vi det med engang når «festbildene» kommer på facebook mens festen pågår, og "jeg" visste ikke engang om at skulle være fest. (NB i dag skal jeg på fest i Risør kl. 16:00 - Du er velkommen - jeg inviterer!)
Sammen med Jesus utgjorde disiplene en sluttet gruppe på tretten, som nå var blitt tolv. Disiplene hadde hele tiden trodd at de skulle får være med Jesus på hele «eventyret» - selv om det skulle koste dem livet (se f. eks. Joh 11:16 – og refleksjonen «Hvor skal vi?»). Og da Jesus ved et par anledninger hadde sagt til jødene: «Dit jeg går, kan dere ikke komme»*, hadde de sikkert tenkt: «Men det skal vi!» og det med en viss stolthet. Men så får de direkte beskjed:
Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme.Jeg aner skuffelsen, men tenker «Heldigvis!».
Joh 13:33
Det Jesus skulle gjøre, måtte han gjøre alene. Det disiplene skulle gjøre, ante de ikke på dette tidspunktet, men oppdraget deres skulle bli å formidle betydningen av det Jesus hadde gjort alene for absolutt alle. Ja, disiplene skulle faktisk bli den nye kroppen for hans Ånd. Det betyr også at der Jesus «gikk» uten dem, der gikk han også for dem. Slik at i ham har de allerede vært der. Og når jeg skriver «de» kunne jeg også skrevet «jeg» har allerede vært der - eller ditt navn, som en bekreftelse på at du har tatt imot det Jesus har gjort for deg - og vært "der" for deg. Heldigvis!
Dagens ‘manna’:
Heldigvis - har han gått i stedet for meg!------------------------------
* Se Joh 7:34 og 8:21
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar