Søvn-tanker

Fortellingen om Lasarus er i likhet med de øvrige i Johannesevangeliet spekket av bildespråk. Det er egentlig litt rart at ikke disiplene er mer våkne for muligheten av at det ligger noe annet bak ordene enn det de umiddelbart tenker på. Men de spør i hvert fall ikke hvor Jesus har fått følgende informasjon i fra:

Da han hadde sagt dette, sa han til dem: «Vår venn Lasarus er sovnet, men jeg går og vekker ham.»
Joh 11:11

At disiplene tok dette som en god nyhet kommer jeg tilbake til i morgen, men i dag vil jeg dvele ved at Jesus kaller det å dø for å sovne. Det er sannsynlig at dette var fremmed på Jesu tid, men det er glidd inn i språkbruken vår. Det er ikke uvanlig å høre at et menneske er sovnet inn.

Tanken ble fort en del av de første kristnes oppfattelse av hva døden betyr for en som tror på Jesus. Den første generasjonen kristne hadde en veldig klar forventning om at Jesus skulle komme igjen i deres levetid. Da dette ikke skjedde, ble Jesu ord om «søvn» en stor trøst. Paulus støttet seg på disse ordene da han skulle trøste menigheten i Tessaloniki: «Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp» (1 Tess4:13). Derfor blir Lasarus-fortellingen en sammenhengende «håpsfortelling».

Dagens ‘manna’:

HÅP

--------------------------
Gårsdagens maleri het selvfølgelig "Nattevakten" 

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes