Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene.»Jeg vet ikke om de som lyttet følte at de ble mye klokere, men for meg er det en av de mange bekreftelsene i Johannes-evangeliet på at frelse er å «gå gjennom porten». Hvorfor skjønner jeg akkurat det?
Joh 10:7
Fordi jeg aksepterte det som en sannhet før jeg skjønte det. Kjernen i syndefallet var menneskets ønske om å bli gud, med andre ord ha all kunnskap om ondt og godt. Å akseptere noe man ikke forstår som en sannhet, innebærer dermed å miste noe jeg synes jeg har krav på fordi jeg er menneske. Alle som forholder seg til bokstav har full kontroll – enten står det der eller ikke. Det var fariseernes utfordring. Og det er mange menneskers utfordring i dag.
«Døden er bare sløret foran Guds ansikt» sa Eivor Oftestad i artikkelen "Kunsten å dø er kunsten å leve" i Vårt Land den 26. mai 2014. Det er en fin beskrivelse av noe som står sentralt i min tro. Men det er også litt av det som skjer mens jeg lever. Å legge bort kravet om å forstå alt, er som å «dø». Litt av sløret forsvinner, og det gir forventning til at alt skal bort når jeg en gang skal «gjennom porten» for godt. Imens går jeg inn gjennom porten for å bli frelst og ut gjennom porten for å fortelle om frelse. For egentlig er "Kunsten å leve med Gud kunsten å dø litt hver dag".
Dagens ‘manna’:
«Døden er bare sløret foran Guds ansikt»-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar