Frykt for å si noe galt

…kan føre til at jeg aldri sier noe som helst meningsfylt. Jeg har satt i alt for mange råd, styrer, komiteer og utvalg i løpet at livet. Noen slike kan være viktige for å ivareta demokratiske prinsipper, men da er det avhengig av at alle bidrar med sine meninger der og da – ikke som etterpå-synsing i en uformell setting.

Dersom Johannes har rett i sin forklaring på hvorfor foreldrene ba jødene om å spørre sønnen som var blitt seende fordi han var «gammel nok til å svare for seg» (Joh 9:21), er det egentlig veldig trist:

Foreldrene sa dette fordi de var redde for jødene. Jødene hadde alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen. Derfor sa foreldrene hans: «Han er gammel nok, spør ham selv.»
Joh9:22-23

Dette burde vært en gledens dag. En mann som var født blind hadde blitt seende. Men for de aller nærmeste ble den på mange måter ødelagt av frykt for å bli satt utenfor. Jeg kan få inntrykk av at foreldrene heller ønsket at det var bedre om livet hadde vært som det alltid hadde vært dersom et mirakel skulle føre til at de måtte mene noe som gikk imot det som var politisk korrekt.

Det er derfor det er så viktig å bevare sentrale verdier som religions- og ytringsfrihet.

Men kanskje forklaringen til Johannes ikke er kritikk av foreldrene, men enda en gang et «innpakket budskap»: Frykten for å miste min plass i «synagogen» kan føre til at jeg forblir «åndelig» blind. Jesus er større enn synagogen, Frelsesarmeen eller Kirken. Johannes kritiserer altså kontrollerende religiøse institusjoner og bidrar med religionskritikk i ordets rette forstand

Dagens ‘manna’:

Jeg må alltid være ærlig i forhold til det jeg ser og vet.

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes