”Kirkebakken” er en viktig del av norsk kulturhistorie. Det var gudstjenesten som førte folket sammen. Den hadde en viktig dannelsesfunksjon, primært i forhold til den kristne fostringen, men også til å spre allmennyttig informasjon.
Historiebøkene bruker begrepet ”potetprest” for å vise hvor viktig prestene var for å spre informasjon om den nye, næringsrike planten på slutten av 1700-tallet og framover.
Lekmannsbevegelsen, med Hans Nielsen Hauge i spissen, bidro også til et fokus på at gudsliv og ”næringsliv” kunne gå hånd i hånd.
Men ”kirkebakken” hadde også funksjon som uformell informasjonskanal. Det spurtes nytt og rykter ble delt – på godt og vondt.
Slik har det alltid vært – også da jødene på Jesu tid samlet
seg til sine høytider:
Og det var mye snakk om ham blant folk. Noen sa: «Han er et godt menneske.» «Nei, han fører folket vill!» sa andre. Men ingen snakket åpent om ham, for de var redde for jødene.
2000 år senere skaper han fortsatt diskusjon. Han utfordrer
alle – inkludert sin egen kirke. Han har levd (og lever). Han har undervist (og
underviser). Han har vært tydelig (og er det fortsatt). I møte med ham er det
umulig å forholde seg nøytral. Det er derfor at to milliarder mennesker
fortsatt engasjerer seg for ham og det han sto for. Som en 1 av 2000.000.000 vil jeg bidra til at ryktet om ham holdes
levende også i 2014, men da som noe mer enn ”et godt menneske”. Selv om
godheten utfordrer, er det frelsen på korset som virkelig utfordrer til et ”ja”
eller ”nei”.
Dagens ’manna’:
Det skal være ”mye snakk om ham blant folk”!
---------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar