Fortellingens ramme

Rett etter bespisningsunderet måtte Jesus trekke seg unna fordi folket ville gjøre ham til konge. Da han møtte dem igjen måtte han undervise om Brødet fra himmelen. Resultatet av den undervisningen var at denne gang var det folket som trakk seg unna. Unnatrekning blir derfor den paradoksale rammen rundt denne fortellingen:

Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.Joh 6:66

Jesus trakk seg unna fordi de ikke forsto, mens mange i disippelflokken trakk seg unna fordi de skjønte at de ikke forsto. Det står ikke at de ikke lenger var disipler. Spørsmålet er da om det er mulig å være disippel uten å «vandre sammen med ham». Jeg ser «medvandring» som en viktig del av disippellivet, men innser også at det er mange troende som eier frelsesvissheten som ikke nødvendigvis «går omkring sammen med ham». 

Johannes berører denne problemstillingen flere ganger – f. eks. i fortellingen om fotvasken. Disiplene var allerede rene (på grunn av de ord han hadde talt til dem), men for å ha del med ham, måtte de la ham vaske føttene deres = redskapene for medvandringen. Selv om det ikke er et spørsmål om frelse eller ikke, er etterfølgelse og medvandring den optimale løsningen for en som vil være helhjertet – også om han ikke forstår alt.

Dagens ‘manna’:

Jeg har vandre med Jesus i mørke og lys under skiftende dager og kår i 2013, og vil gjøre det også i 2014.

------------------------------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes