…født av…

Temaet er fortsatt hva slags fødsel som gir adgang til Guds rike:

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» Joh 3:5

I går gikk jeg inn på den spiritualistiske sammenhengen mellom vann og gjenfødelse – og vannet kommer stadig til å dukke opp i evangeliet med rik anledning til flere ”dypdykk”. I dag er det ”født av Ånd” som får oppmerksomheten. Av en eller annen grunn er vi litt mer vant til tanken om Åndens tilknytning til gjenfødelsen. Det er kanskje ikke så rart med henblikk på skapelsesberetningen:

Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
1 Mos 2,7 (NB overs. av 1930)

Allerede i prologens første vers har Johannes plassert ”logos” som Gud. Et par vers senere stadfester han at ”det som ble til i ham, var liv”. Derfor er det også han som på nytt må gi skapningen det nye livet. På samme måte som Gud blåste liv i det første mennesket, blåser han liv gjennom den siste Adam, noe Paulus beskriver slik:

Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.
1 Kor 15:45

Her er mye ”hjerneføde”, men det viktigste er å eie vissheten om gjenfødelsen i sitt hjerte!

Dagens ’manna’:

Jeg er født av Ånd!

---------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes