Hvem er utsenderen?

De fleste som blir sendt ut i oppdrag for Herren, opplever at det er godt å ha en ”utsendermenighet”. I enkelte kirkesamfunn i det økumeniske landskapet er det en forutsetning både for åndelig, praktisk og økonomisk understøttelse at en utsendermenighet er på plass før man kan dra. Hvordan passer tanken om 
utsendermenighet med dagens vers:

Disse to, som altså var blitt sendt ut av Den hellige ånd, dro til … til Salamis, hvor de forkynte Guds ord.
Apg 13:4-5

I går så vi hvordan menigheten hadde en tydelig rolle i forhold til å bekrefte Den hellige ånds kall til Barnabas og Paulus. Men var det menigheten som sendte ut? 

Den hellige ånd er samfunn (1). Menigheten er et resultat av Den hellige ånd og kan ikke eksistere uten. Hvis den Hellige Ånd ikke er i menigheten, er det ikke en menighet lenger, det er bare en gruppe mennesker kommer sammen for å gjennomføre religiøse ritualer. Dessverre er det ofte så vanskelig å se forskjellen. Det er blitt for lett å late som om vi er menighet. Men det virkelig liv eller er det skuespill? 

Virkelige liv lukter. Den Hellige Ånd er livets giver og opprettholder. Men selv om Den hellige ånd er i den levende menigheten, vil det være feil å si at menigheten og Den hellige ånd er det samme.

Samtidig bekrefter Apostelgjerningene den åpenbare sammenhengen mellom mellom og Den hellige ånd. Det er tydelig i avsnittet jeg leser akkurat nå, og vi ser det i bevisstheten til den første kirken i uttrykk som: "Den Hellige Ånd og vi har bestemt" (2).

De utsendtes forkynnelse av ordet hadde styrket troverdighet når den hadde myndighet både fra Den Hellige Ånd og menigheten. Den ene bekrefter den andre. Slik var det dengang og slik er det i dag. Hvis ikke begge er "avsender", blir det fort en svært ensom misjon.

Dagens ’manna’:

Den hellige ånd og menigheten må være gjensidig bekreftende.

-----------------------------
(1) Se: Bekreftelse av kallet
(2) Se: En ny bevissthet


NB refleksjonen er oppdatert til den 10. juli 2016