Forlatt?

Beretningen om Peter som får englebesøk, blir løst fra lenkene og ført ut av fengselet viser hvor naturlig det var for de første kristne at englene var deres medtjenere (jfr Åp 19:10):

De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der ble engelen plutselig borte for ham.
Apg 12:10

Plutselig der, plutselig borte – men forlatt?

Neppe!

Det står ikke at engelen forlot Peter. Det står heller ikke at engelen ble borte, men at han ble borte for ham! Så langt i mitt liv kan jeg bare huske en gang der jeg så en engleskikkelse. Den var plutselig der, og plutselig var den borte for meg. Men jeg vet at de er der hele tiden. Jeg er vokst opp med bønnen ”fra synd, i sorg og fare, din engel meg bevare, som ledet har min fot i dag.” Det kunne ha vært sunget til Den hellige ånd. Englene er hans tjenere og helt siden pinsedagen har de vært en del av de kristnes ”standing forces”.

Dagens ’manna’:

Usynlige for meg – men jeg er aldri forlatt!

-------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne