Utholdenhet

Jeg har brukt ”Utholdenhet” som overskrift flere ganger her på bloggen. For noen kan ordet bli forbundet med noe som er slitsomt, men jeg forbinder det med å få gode vaner for å oppnå noe godt. 

I dag er det 35 år siden Magna og jeg ringforlovet oss. Det er 35 års positiv utholdenhet. I fellesskap og hver for oss, har det handlet om å finne vaner som ivaretar det gode som vi har sammen. Jeg gledet meg da jeg hentet henne på bussen da hun kom på besøk fra Bergen til Vik i Sogn for 35 år siden, og jeg gledet meg kanskje enda mer da jeg hentet henne på bussen da hun kom hjem sist lørdags kveld etter to uker i Kongo.

Utholdenhet er egentlig det motsatte av slit. Det er et tegn på at det er opparbeidet rutiner som bevarer behovet for balanse mellom arbeid og hvile, mellom å gi og ta imot, mellom å yte og nyte. For dersom jeg tar imot dagens oppfordring:

Våk og hold ut i bønn for alle de hellige
Ef 6:18c

betyr det at jeg både blir ”giver og mottaker” i et globalt bønnefellesskap. Jeg nyter godt av at det er noen som ber for meg, og jeg ønsker å yte inn i et slikt fellesskap med min bønn. Det handler først og fremst om finne gode vaner. En god vane er ikke noe som tapper, men som gir energi.

Dagens ’manna’:

Jeg er med i et globalt bønnefellesskap!