Alltid?

Be alltid i Ånden!
Ef 6:18b

Hva i all verden mener Paulus med at vi alltid skal be i Ånden?

For noen uker siden skrev jeg at oversetterne har en utfordring når de skal velge stor eller liten bokstav når Paulus f. eks. skriver én Ånd. Jeg mener at det er en tendens til å velge stor bokstav for ofte, men jeg er åpen for at det her både kan handle om menneskets og Guds ånd.

Paulus oppfordret tessalonikerne til å be uavbrutt (1 Tess 5:17). Som ung gutt tenkte jeg at det er umulig. Men i dag tror jeg at min ånd kan være i bønneberedskap hele tiden fordi Guds ånd bor i min ånd. Så dersom ”alltid” går på det ”uavbrutte” ville jeg heller valgt liten ”å”.

Dersom verset skal tolkes ”Alltid når dere ber skal dere be i Ånden” – kan dette også åpne for bruk av liten eller stor å. Med liten ”å” betyr oppfordringen at jeg ikke skal be uten at min ånd er med. Og den oppfordringen er viktig. Hvor ofte har jeg ikke bedt bordbønn eller 'Fader vår' uten at jeg har vært med i min ånd?

Dersom det er en oppfordring med stor ”Å”, åpner dette igjen for to tolkninger:
For det første: Når jeg ber, ber jeg til Far. Jeg kommer til ham i Kristus, som også ber for meg – men i tillegg går også Ånden i forbønn for meg. Derfor er det viktig at alltid når jeg ber, skal det også være i Ånden.

Den andre tolkningen kan være ”kontroversiell” – særlig dersom vi tenker bønn i det offentlige rom. Men dersom Paulus her henvender seg til enkeltmenneskenes private bønneliv, er det en mulighet for at han tenker på fortsettelsen av verset jeg begynte å sitere over: Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. (Rom 8:26)
 
Å alltid be i Ånden, kan være å delta i ”de ordløse sukkene”. Flere tolker dette som bruken av bønnespråket. Det er det som skjer når min ånd og Ånden smelter sammen i bønn, og det enten er en stille indre og ordløs kommunikasjon eller blir lyder som former seg til et språk som mennesker ikke forstår.

Du kan lese mer undervisning fra Paulus om temaet i 1 Kor 14, hvor han også skriver (og legg merke til at her brukes det liten å): jeg skal be med ånden, men også med forstanden; jeg skal lovsynge med ånden, men også med forstanden. Av sammenhengen er det tydelige at han med ”be med ånden” sikter til tungetalen. Kanskje det er derfor oversetterne bevisst bruker stor Å i dagens vers fra Efeserbrevet?

Dagens ’manna’:

Jeg vil alltid be i Ånden!