Sannhet og kjærlighet

Sannheten kan noen ganger være brutal. Det er spesielt å være en del av det norske folk og ha sett engasjementet rundt leteaksjoner og støtte i forbindelse med Sigrid Schjetne-saken. Håpet ble knust da sannheten var et faktum, men midt i sorgen må det være spesielt for familien å merke den kollektive kjærligheten og omsorgen.

Sannheten om det som skjedde da terroren rammet Norge i 2011 avslørte at beredskapen ikke var god nok. Det kan virke brutalt, men om vi tar med oss kjærligheten fra rosetogene, kan det som river ned og ødelegger vendes til noe samlende som gjør at vi lærer og står bedre rustet neste gang noe vondt rammer. Mon om ikke kjærlighet i seg selv også kan virke preventivt på framtidig ondskap?

Som kristen må jeg aldri forsøke å tilsløre sannheten. Det kan være en fristelse nettopp fordi sannheten ofte er brutal. Da er det så viktig at sannheten går ”hånd i hånd” med kjærligheten:

Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
Ef 4:15

Jesus selv står som et eksempel på dette. Han kom ”full av nåde og sannhet” og var ”tro mot sannheten i kjærlighet”. Jesus er sannheten, og for ham var det å være tro mot sannheten ensbetydende med å være tro mot seg selv. Når jeg er i Ham og han er i meg, blir oppfordringen den samme for meg. Dersom jeg ikke er tro mot sannheten i kjærlighet, er jeg heller ikke tro mot verken Jesus eller meg selv og da ødelegges det selvbildet som han har gjenopprettet.

Dagens ’manna’:

Gud, hjelp meg å være sannheten tro i kjærlighet!