Grenseløs eller tilmålt?

Når jeg leser ordet ”tilmålt” får jeg en følelse av at det er noe som er begrenset og derfor må porsjoneres. Derfor er det utfordrende å lese:

Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt.
Ef 4:7

Guds frelsende nåde er grenseløs så det kan umulig være den frelsende nåden Paulus sikter til. Om jeg tar et tilbakeblikk, finner jeg at han i 3:2 minner om ”den forvalteroppgaven Gud i sin nåde har gitt meg hos dere”. Og i 3:7 kaller han sin evangelisttjeneste for en nådegave. Det er altså nåden det er å stå i en tjeneste i menigheten som er 'tilmålt' den enkelte.

Det er nærliggende å spørre om Gud på denne måten gjør forskjell på folk. Men alle får tilmålt nåde til en eller annen form for tjeneste. Dersom dette kobles sammen med liknelsen om talentene, blir det et spørsmål om hvordan jeg behandler den tilmålte nåden til tjeneste. M.a.o. dersom jeg er tro mot det jeg har fått tilmålt, vil jeg bli betrodd mer. Det er et viktig prinsipp i Guds rike - men alt er av nåde.

Da Paulus så tilbake på sin tjeneste som apostel uttrykte han det slik: ”Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet” (1 Kor 15:10).

Dagens ’manna’:

Ved Guds nåde vil jeg forvalte den tjenesten jeg har fått som gave.