Én Gud *

Å bekjenne én Gud var en del av oppdragelsen til enhver jøde. Det kan være flere grunner til at det kommer inn denne sammenhengen, men kanskje den viktigste er hva som er konsekvensen av en slik bekjennelse: Det er bare én som skal tilbes! (Matt 4:10)

Det er en trussel mot enheten når ”tilbedelsen” går i andre retninger. Da Paulus skrev om splittelse til korinterne, var det nettopp fokus på de forskjellige redskapene som Herren hadde brukt til å nå menneskene i Korint som var årsak til splittelsen (1 Kor 1:12-13). Hadde de samlet seg om tilbedelsen av én Gud, ville de forstått at Apollos, Kefas og Paulus utelukkende var redskap.

Jeg ønsker å tjene Herren og være hans redskap. Jeg trenger også fra tid annen å få bekreftelse på at han bruker meg som et redskap, men det stopper der. I flere sammenheng har jeg vært vitne til at redskapet har fått mer oppmerksomhet enn Herren. Det er interessant at stjerner innenfor populærmusikken blir dyrket på grensen til tilbedelse – ikke så rart at de blir kalt ”idoler”. Det er bare én Gud som er verdig min tilbedelse.

Dagens ’manna’:

Herren min Gud vil jeg tilbe
Og ham alene vil jeg tjene.

PS - Takk for bønnestøtte. Fra Halmstad kan jeg melde om at mennesker er blitt frelst, helbredet, stadfestet og fornyet... og ennå er det ei slutt - Pris skje Gud!
__________________________________________
* Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud
Ef 4:3-6