Rett og rettighet

Da jeg for 25 år siden hadde praksis på sosialkontor ble jeg fort klar over at den rettighetsbaserte sosialhjelpen ikke ble benyttet av alle som hadde rett på den. For de fleste var det stoltheten som gjorde at de ville klare seg lengst mulig uten å benytte seg av tilbudet. Litt pussig å tenke på at unge i dag velger å "nave" et år.

I går skrev jeg om at Gud på forhånd har avgjort at vi skulle få rett til å være Guds barn (Ef 1:5). Betyr det at alle er eller kommer til å bli Guds barn? 

Når det gjelder Gud vil jeg ikke utelukke noe. Han er suveren og vet best. Men dersom jeg skal følge det lys jeg har fra hans eget ord er svaret både "ja" og "nei". 

"Ja" fordi alle mennesker har Gud som utgangspunkt, og er dermed også hans barn. Det er derfor Jesus sier at de små barna tilhører Guds rike. 

"Nei" fordi jeg tror Gud respekterer menneskets frie vilje til å velge ham eller la det være. Når et menneske står i en slik valgsituasjon, er kampen reell. Det må selv bestemme seg for å gjøre bruk av retten til å bli Guds barn. Og det er å akseptere grunnlaget for retten som er utfordringen for de fleste. Den er gitt ved Jesus Kristus - Guds betingelse er at jeg aksepterer det. Det skjer av nåde ved tro (Ef 2:8).

Dagens 'manna':

Barneretten er en gave gitt av nåde og akseptert i tro!