Tukt = oppdragelse?

I gårsdagens tekst ble ordet oversatt med irettesettelse. Det samme ordet blir i dagens vers oversatt med oppdragelse.

På gresk bruker hebreerforkynneren paideia (παιδεία) – og det kan oversettes med barneoppdragelse, skolegang, undervisning, irettesettelse tukt eller refselse, avhengig av konteksten.

Første del av ordet, pais, betyr barn (artikkelen bestemmer om det er gutt eller jente), og det forekommer også i ”paidagogos” – (pedagog) som var slaven som førte barnet fra hjemmet til skolen og som der sørget for at barnet var oppmerksom. Han holdt også orden med ’ris’ eller annen straff.

Her er grunnen til å glede seg:

For den Herren elsker, viser han til rette,
og han straffer hver sønn han tar seg av.
Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette!
Hebr 12:6-7

Guds ’paideia’ er et bevis på at jeg er hans barn. At han fortsatt oppdrar meg er et tegn på at han ikke har oppgitt meg – dess større grunn for å vise utholdenhet fra min side!

Dagens ’manna’:

At jeg stadig oppdras er et tegn på at jeg er Fars elskede barn!