Da jeg i tenårene ble utsatt for begrepet ’metode’ eller ’teknikk’ hadde jeg av en eller annen grunn mye innebygd motstand. Hvorfor i all verden skulle vi lære studietekniske metoder på videregående? Det var da bare å lese gjennom leksa! – Jeg burde forstått at det også er en metode som det faktisk hendte at jeg brukte selv. Enda verre ble det på offisersskolen. Prinsipper og metoder sto i høysetet. Opprøret hadde nok vært mindre om jeg hadde forstått at ’metode’ bare handler om å sette ord på måter vi gjør ting på, og da kan vi lære av andres erfaringer. I stedet hadde jeg oppfatningen av at ’metoder’ var ’tvangstrøyer’ som skulle brukes i konkrete situasjoner som begrenset min individuelle kreativitet og handlefrihet. I dag vet jeg at jo større kunnskap jeg har til forskjellige metoder, dess større rom blir det for kreativitet og handlefrihet, men jeg har en mistanke om at det ikke alltid ble presentert slik….
’Hebreerforkynneren’ benytter taletekniske metoder som er velbrukte i Bibelen, og som i stor grad har farget kristen forkynnelse gjennom historien. Vi snakker om et ’bibelsk kerygma’* - et mønster som vi finner igjen i talene som er gjengitt i det nye testamentet. I nesten alle talene finner vi at forkynnerens hovedsak blir understøttet av sitater fra Skriften.
Fordi han skrev til jøder som naturlig nok hadde innebygd skepsis til noe som utfordret deres religiøse tradisjon, brukte Hebreerforkynneren denne metoden i utstrakt grad. Poenget hans er:
- Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen.
Hebr 8:7
Metoden ga Hebreerforkynneren frihet til å tolke Jesushendelsen, ikke som et opprør, men som en handling forberedt av Gud fordi Gud hadde forutsett at det trengtes noe helt nytt.
Dagens ’manna’:
- God bibelkunnskap gir stor frihet
* Hva skal forkynnes?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar