Den rette ordningen

I begynnelsen av kapittel 9 gir Hebreerforkynneren et kort resymé av gudstjenesten i den gamle pakt knyttet opp til teltet (Tabernaklet). Han viser forskjellen på det som skjedde i Det hellige og i Det aller helligste, og kommer med et spennende argument:

Dermed viser Den hellige ånd at veien inn i helligdommen ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste rommet ennå står.
Hebr 9:8

Jeg tolker det ikke slik at det noe i veien med Det hellige, snarere tvert imot: I mangel på mer innsikt forvaltet de den åndelige arven de hadde mottatt, og det skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført. (9:10b).

Når den rette ordningen kommer, er det en fare at det religiøse blir ’stående’ og vil da kunne bli en hindring for sann åndelig innsikt. Ja, Hebreerforkynneren gikk langt: Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Og det som blir gammelt og foreldet, vil snart være borte. (8:13)

Paulus argumenterer med at både kollektivet av troende og den individuelle troende er et Guds tempel, og jeg har tidligere skrevet om at det hellige er et bilde på sjelen, mens det aller helligste er et bilde på menneskets ånd*.
Det religiøse trigger det sjeliske – både intellekt og følelsesliv. Også der ligger det en potensiell fare for at det kan skjule for den sanne åndelige innsikt som gir oss alle adgang like inn i det aller helligste. Jeg innfor Gud, og hans Ånd i meg. Det er den rette ordningen - ikke den religiøse staffasjen rundt.

Dagens ’manna’:

Jeg slipper å vente på det som allerede er en realitet

_____________________________________
* Se f. eks. Min ’Helligdom’