«To indre og vekk me`n!».

Det var ’kuppern’ som ble kjent for dette begrepet. To raske indresvinger, og motstanderen i ytre ble hengende etter. Var motstanderen først hektet av, var seieren innenfor rekkevidde.

«To indre og vekk me`n!» var en del av barndommens vokabular, og det dukker ofte opp når Bibelen omtaler forskjellen på det indre og det ytre.

Hebreerforkynneren gjør et stort nummer av forskjellen. Han ser prestetjenesten og offeret i den gamle pakt som tilhørende det synlige og dermed det ytre. Jesu offer og tjeneste hører derimot til det usynlige og underet skjer i det indre liv:

Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud.
Hebr 9:13-14a

Underet ved Jesu offer er at jeg blir satt fri på tross av ’døde gjerninger’ – ikke på grunn av. Døde gjerninger er motstanderens teknikk og hans fokus er primært det ytre. Lykken er at Jesus kjørte første indre og fikk et forsprang. Den neste indre tar vi sammen. Når vi så skal ut i ytre igjen, er motstanderen blitt hengende etter. Og så lenge vi fortsetter å kjøre sammen forblir han bak oss – da vet jeg at:

Det går mot seier!