Allestedsnærværende

Jeg prøvde meg først på det latinske ”Omnipresent”, for å oppdage at det er et fremmed ord i norsk. Det var faktisk en overraskelse – ikke at det var fremmedord, for jeg vet at det ikke er dagligtale, men fremmed i den forstand at det ikke står som et gangbart ord. I utgangspunktet synes jeg ikke ”Allestedsnærværende” er et ’lettere’ ord, men nok om det!

Poenget er at det er en av Guds egenskaper og det kan knapt uttrykkes tydeligere enn det gjøres i Salme 139. De fleste ”salme-elskere” vil nok plassere denne salmen blant ”topp-10-salmene” – ja, noen plasserer den kanskje helt på topp. Salmisten stiller et retorisk spørsmål:

Hvor skulle jeg gå fra din pust,
hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
Sal 139:7-12

Han fortsetter med å gi eksempler på hvor Gud er, og er pedagogisk nok til å la leseren konkludere med: Det er umulig, for Gud er overalt!
En trussel for dem som har noe uoppgjort med ham – og en trøst for dem som har fått sine synder tilgitt og lever sitt liv i Kristus Jesus.