fredag 4. november 2011

’Bare’ lyset er igjen?


Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Matt 5:13-16

Dette avsnitt er et av dem som ofte har dukket opp de siste par - tre årene. Det er ikke så rart, for de få versene fra Bergprekenen er utrolig viktige. De er blant annet utgangspunktet for en av John Wesleys 48 standard-taler som danner mye av grunnlaget for hellighetslæren både i metodismen og salvasjonismen. Og – kanskje enda viktigere: De beskriver motivasjonen for et sosialt engasjement.

Både dette og flere andre aspekter har jeg reflektert over tidligere. Derfor stiller jeg spørsmålet: Er det ’bare’ lyset som gjenstår å kommentere? Jeg må bruke hermetegn på ’bare’ av den enkle grunn at dette egentlig er noe av det aller viktigste jeg kan skrive om. Lyset må være viktig fordi det var det første Gud sa at skulle bli til i skapelsesprosessen. Det hadde ingenting med skapelse av sol eller måne å gjøre – for det kom senere.

Var det første skrittet mot skapelse en erklæring av at Gud selv identifiserte seg med skaperverket? Gud er lys, og i inkarnasjonen kom lyset til verden.

Mysteriet er at jeg ved gjenfødelsen i Kristus, på samme måte som han selv, får del i oppdraget å være lys i verden. Og det av den enkle grunn at mennesker trenger lys for å finne veien til Far.

Ingen kommentarer: