”Overmåte”

”Overmåte” er et ord jeg ikke kan huske at jeg har støtt på i andre sammenheng enn Bibelen. Jeg har alltid tolket det som et sterkt forsterkende ord. Det er på tross av at jeg husker at de som gikk på realskolen kunne få karakteren ”Måtelig tilfredsstillende” som var en betinget strykkarakter. Over ”måtelig” behøvde altså ikke være mer enn nokså tilfredsstillende.

Jeg er spent på hvilket ord som velges i den nye oversettelsen som kommer i oktober. I 78/85 var ordet brukt én gang i Det nye testamentet. Der skriver Paulus at de kristne skal sette lederne sine ”overmåte høyt”. Den nye oversettelsen oppfordrer til å vise dem ”den største respekt”*.

Det var etter at Gud hadde skapt menneskene og satt dem til å råde over jorden at han så at det var ”overmåte godt”**. Det tegner et flott bilde av Guds grunninnstilling til mennesket. Hans utgangspunkt er at han er veldig fornøyd med sitt skaperverk. Gud vil at jeg skal lykkes. Han er ikke en motspiller, men en medspiller som heier på oss for at vi kan bli det vi allerede er i Ham. Det er ”overmåte godt” å tenke på.

* 1 Tess 5:13
** 1 Mos 1:26-31