Vinnerloddet

I dag leker jeg litt med ordet ”lodd”. Det vekker mange assosiasjoner. For en som er oppvokst i Frelsesarmeen var ”lodd” ensbetydende med et programinnslag på ”Ukens fest”. Jeg kjenner alle argumentene for praksisen: Jeg ser det sosiale aspektet og hører at det sies at det er nødvendig for økonomien. Likevel fører jeg min egen lille kamp mot utlodning i enhver form.

Jeg har aldri likt ”konseptet” og når veldig mye tid gikk med til arrangering av forskjellige former for basarer, kakelotterier, forhåndssalg osv, forsto jeg aldri hvorfor det ikke var en bedre løsning å åpne for ”teltmakervirksomhet” for å bedre på korpsenes økonomi.

Når det først er i den senere tid at jeg har tatt fullstendig avstand, er det fordi ”gambling” er blitt et utbredt problem også i Norge. Utlodning bryter fullstendig med Frelsesarmeens solidaritetsprinsipp. Dermed undermineres også grunnlaget for f. eks. organisasjonens avholdsstandpunkt.

Likevel satser jeg på ”lodd”:

Herren er min lodd og del
Sal 119:57–64

Også det er ”avhengighetsdannende”. Innsatsen er høy. Det kostet ham alt, og det koster meg alt. Men det kommer ut med gevinst hver dag – og det går ikke ut over andre; snarere tvert imot. Ulempen er at du må ”kjøpe” akkurat det loddet. Det nytter ikke å sitte med fanget fullt av ”årer” og satse på at et tilfeldig nummer slår inn! Vårherre er ikke tilfeldig!