Himmel og helvete

For en drøy måned siden var det "Helvetesdebatt" i Oslo misjonskirke på Abildsø. Bakgrunnen for debatten er det oppstyr som Rob Bells bok ”Love wins” har skapt i USA. Bell utfordrer klart læren om en ”evig pine”, men det er uklart om han forkaster læren om en ”dobbel utgang”.

Vi kan score billige poeng på dem som ”legger ned helvete”, og jeg har sikkert kommet i skade for å gjøre det samme selv. Men er fortapelse nødvendigvis det samme som ”evig pine”? Å forkaste ”evig pine” er ikke ensbetydende med å forkaste læren om en dobbel utgang på dette livet.

Det er interessant at Frelsesarmeen i Norge fikk tillatelse til å endre den siste trosartikkelen. Bakgrunnen var at man ønsket at det skulle slutte på en ”positiv tone”. Den nye ordlyden er: "Vi tror sjelen er udødelig, at legemet skal stå opp igjen, at det blir holdt en alminnelig dom ved verdens ende, at de ugudelige går evig fortapt, og at de rettferdige blir evig salige."
Men det ble mer enn endring av rekkefølgen – opprinnelig sto det "de ugudelige får evig straff". Endringen fikk liten oppmerksomhet, selv om den er et signal om utvidet fortolkning av hva som ligger i fortapelsen.

Dagens tekst er Jesu liknelse om den rike mannen og Lasarus. Spørsmålet er om Jesu poeng er å gi en beskrivelse av ”himmel og helvete”. Eller var det for å forberede disiplene på at ikke alle kom til å tro på Jesu egen oppstandelse?

'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.'
Luk 16:19–31