Utsending

En rask googling av ordet gir interessante treff. Et av dem er: ”Gaddafi-utsending”. På mange måter forklarer det ordet på en utmerket måte: En person som er på oppdrag for en annen person eller for en virksomhet.

Jeg har hele tiden en rolle som ”utsending”. Når jeg i dag går på talerstolen i Taganka korps i Moskva er jeg ”utsending”. Jeg representerer ”Norge”, ”Frelsesarmeen” – og – noe som er viktig i Øst-Europa: ”lang erfaring”. For et land som i år skal feire 20 års Frelsesarmehistorie, representerer en mann som ble offiser for 35 år siden det ukjente som gir håp til dem som er i begynnelsen av sin tjeneste.

Men uavhengig av nasjonalitet, institusjonell tilknytning og erfaring er det i den ”åndelige verden” bare en ting som gir autoritet:

Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd…»
Joh 20:19–23

Det er interessant at han ”ånder” på disiplene rett etter utsendelsen. Tanken går umiddelbart til samtalen Jesus hadde med Nikodemus:

«Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
Joh 3:8

”Alle” vet hvem som har sendt en ”Gaddafi-utsending”, men ”alle” vet ikke hvor han kommer fra han som er utsendt av Jesus, og som er født og drevet av Ånden. Da kan det være greit å ha en institusjonell tilknytning selv om autoriteten ligger et annet sted.