Svøpt på nytt

Jeg sakser fra blogginnlegget Et spesielt frieri:

Guds valg av arena for sitt frieri var ganske originalt, og hadde sikkert gjort seg bra som reality-TV – en stall i Betlehem. Det var kun et begrenset antall som tok imot frieriet der og da. Kanskje det var fordi barnet var svøpt? Det var ingen åpen favn. Gjennom sitt virke ble Jesu favn åpnet mer og mer inntil den ble åpnet vidt på korset på Golgata. Frieriet var universelt.

Som Jesus ble svøpt rett etter fødselen, ble han svøpt rett etter sin død:

Josef tok Jesu kropp ned, svøpte den i et linklede og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen
Luk 23:47–56

Begge gangene var det velmenende mennesker som fulgte en tradisjon. Gode intensjoner og tradisjoner kan være bra, men hva om de skjuler for Guds budskap til verden?

Når jeg skal tale på påskemorgensgudstjenesten i morgen kommer jeg ikke utenom: ”Peter så linklærne som lå der…” . Ingen makt, ingen tradisjon, ingen ”god” intensjon kan stoppe livets Herre.

”Løs ham, og la ham gå!” sa Jesus til dem som sto rundt den oppstandne Lasarus. Og vi som står rundt den oppstandne Jesus trenger å si til hverandre: ”Løs oss og la oss gå!. Verden trenger en frier med ekte kjærlighet!