Når frykten tar kontroll

Det farligste med frykt er når den blir så sterk at den tar kontroll over fornuften. Jeg vet ikke om jeg har vært så redd noen gang, men jeg kan huske at det har vært situasjoner hvor frykt for konsekvensene har gjort det fristende å lyve. Siden jeg betrakter løgn som relativt ufornuftig, regner jeg derfor med at jeg har vært ganske nær.

Det er interessant å legge merke til hvordan frykten kan ha vært avgjørende for Jesu henrettelse:

Det nærmet seg nå høytiden med usyret brød, som også kalles påske. Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de skulle få Jesus ryddet av veien, for de var redde for folket.
Luk 22:1–6

Det er et paradoks at fredsfyrsten som så ofte hilste med et ”Frykt ikke!” skulle ryddes av veien nettopp på grunn av frykt. Paradokset vokser men blir også en forklaring når vi vet at Jesus er Gud ¹, at Gud er kjærlighet ² og at den fullkomne kjærligheten driver frykten ut³.
Kjærligheten er fryktens motsetning. Djevelen visste det. Da Gud kom med kjærlighet var hans eneste mulighet frykt. Men ved å bruke den som våpen gjorde han også sin største feilberegning. Kjærligheten overvant nemlig ikke bare frykten, men også fryktens kjerne = døden. Gud er paradoksenes og mysterienes Gud!

¹ Joh 10:30
² 1 Joh 4:8
³ 1 Joh 4:18