Så du kampen?

Spørsmålet var vanlig i tippekampens barndom. Vi hadde arvet en TV etter farfar tre år før NRK sendte sin første tippekamp den 29. november 1969. Jeg fulgte allerede med på engelsk fotball og hadde valgt Stoke som mitt lag. Stoke var en selvfølge fordi keeperen, Gordon Banks, var min store helt, og Stoke var ofte å se som et av tippelagene.

Kampene var diskusjonstema i friminuttene og på fotballtrening med Mandals Kameratene hvor jeg gjorde et fortvilt forsøk på å komme inn på småguttelaget. Det var viktig å ha sett kampen og merket meg en finte eller en pasning som jeg kunne kommentere i diskusjonen. Jeg var nok bedre til å snakke om fotball, enn når jeg en sjelden gang ble sluppet inn på banen i en kamp… vi er nok mange som har delt den skjebnen…

…på mange måter har kamp vært noe som for de fleste bare er forbundet med idrett. Krigslignende kamper er noe som foregår langt borte – som i Libya i disse dager. Begrepet ”kamp” hører til krigens språk.

Jeg er fast spaltist i Krigsropet, og er soldat i Frelsesarmeen. Er jeg bedre til å skrive og snakke om krig enn å være i kamp på banen?
Jeg vet at kampen er reell. Den onde har vunnet dersom han får meg til å tro åndskampen er en myte eller et eventyr.

For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
Ef 6:10–18

Jeg har sett kampen, og den er ikke ferdig selv om utfallet er gitt. Ser du den?