Uttrykket har sine røtter i Bibelen*. Nå er det fastetid, og det er bra at ”kalenderen” minner meg om et aspekt av det åndelige livet som har en tendens til å bli oversett. Men dersom fasten blir ”en kalenderaffære” tror jeg vi er litt på villspor. Jesus fikk et spørsmål om hvorfor ikke disiplene hans fastet. Det var et legitimt spørsmål i et religiøst samfunn hvor det å faste var en del av fromhetslivet. Jesu svar var klart:
Kan dere få bryllupsgjestene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og når de dagene kommer, da skal de faste.»
Luk 5:33–39
Det kan være naturlig å faste når det står på kalenderen, men like naturlig kan det være å gjøre det når jeg står overfor spesielle utfordringer el.l. Faste handler om å gi avkall på noe for å konsentrere seg om bønn. Det øker den åndelige sensitiviteten. Alt har sin tid – og denne helga holder jeg bibelhelg i Skien der fokuset er på hellighet. Et flott tema i fastetiden!
* Forkynneren 3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar