Uttalelsen falt under et Frelsesarme-jubileum i Tromsø da jeg var ung. Taleren siktet til at ”motvind” er nødvendig for at det vi står for og ønsker å fremme skal bli en virkelighet. Både gjennom kirkehistorien generelt og i Frelsesarmeens historie, finner vi tydelige bevis for at påstanden har gyldighet. ”Motvinden” de kristne i Kina opplevde under Mao, fikk i mange tilfeller fram det beste i dem og ”fanen vaiet” vakkert i livene til dem som tonte flagg for familie og naboer, og resultatene ble mye større enn i "medvind". Slik er det også for Frelsesarmeen.
Disiplene opplevde det bokstavelig:
- Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind.
Matt 14:22–33
En av de første unge jeg møtte da jeg kom til Moldova var allerede enke. Mannen hennes, Sasha, var 24 da han døde av lungebetennelse fordi han ikke kom raskt nok under behandling. De sto klare og skulle på offisersskolen disse to. Jeg var frustrert over landet som ikke hadde et tilfredsstillende helsevesen, og jeg sukket et ”hvorfor?” til Vårherre.
Men – det var før jeg møtte kameraten til Sasha. Han var buddhist og mente at hans religion var like bra som Sashas. Og – når det er spørsmål om etikk og fromhetsliv – kan han ha mye rett i det. Han tenkte at han kunne leve like bra som Sasha, men da han så ham dø oppdaget han den store forskjellen. Sasha døde trygg i troen på oppstandelsen. Den tryggheten finnes bare i troen på Kristus. Kameraten fant Jesus gjennom Sashas død, og har siden vunnet mange med evangeliet. Fanen er vakrest i motvind.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar