Jeg tror at menigheten er Guds UDI. Et sted der ”utlendinger” kan møte raushet og få ”asyl”, ”oppholdstillatelse” og ”borgerrett”. Jeg ser noe av dette i Salomos vakre bønn i forbindelse med innvielsen av det nye templet i Jerusalem:
Det kan også hende at utlendinger som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et land langt borte for ditt navns skyld. For de får nok høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm. Når de så kommer og ber sine bønner, vendt mot dette hus, så må du høre dem i himmelen der du troner, og gjøre alt det de roper til deg om! Da skal alle folk på jorden lære ditt navn å kjenne, og de skal frykte deg likesom ditt folk Israel, og sanne at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
1 Kong 8:41–43
I Salomos forståelse var utlendinger alle som ikke hørte til Guds folk (Israel). Ved Guds nåde i Jesus er vi som tror blitt en del av Guds folk. Jeg har tillit til at Gud fortsatt ønsker å vise sin godhet overfor ”utlendinger” – dvs de som ikke er en del av Guds folk. Derfor ber jeg for dem med frimodighet for Gud er raus overfor dem som står utenfor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar