Som ”folk flest” leser jeg ”Se og hør” kun på venteværelse dersom det ikke er alternativ. Når jeg tenker på opplagstallet, må det være enormt mange venteværelser i landet vårt. Jeg har forstått at ”Hjemme hos”-reportasjer selger godt. Kanskje det er en grunnleggende nysgjerrighet hos oss mennesker å vite hvordan andre mennesker bor?
Hver gang jeg leser om Andreas og hans første møte med Jesus forundrer jeg meg over at det første Andreas spør om er: ”Hvor bor du?”*, og kanskje enda mer overraskende er Jesu respons: ”Kom og se!”
Jesus må ha forstått at det ikke var adressen Andreas var interessert i, men å bli bedre kjent med Jesus…. Og når jeg tenker etter, er det mennesker jeg har vært invitert ”hjem til” som jeg føler at jeg kjenner best. I et hjem ser jeg hva menneskene er opptatt av, hva de leser og hva de prioriterer. I tillegg ser jeg på hvert menneske som et ”hjem”, og det gjør meg ydmyk når noen inviterer med ”inn” i sin sjels hus.
Da Jesus inviterte Andreas og hans venn med ”hjem”, tror jeg at det var mer enn en invitasjon til ”Kapernaumgata 14” – han inviterte Andreas inn i sin sjels hus. Og det Andreas fant måtte han fortelle om. Den samme trangen til å komme med sin ”Hjemme hos”-reportasje har mennesker som hører og tar imot invitasjonen fra Jesus i 2010 også.
* Joh 1:35-42
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar