Å leve opp til sitt navn

Jeg har tidligere gjort poeng av at navnet mitt betyr hest. Hvordan lever jeg opp til et slikt navn?

For noen år siden ble den lille boka ”Jabes bønn”¹ en bestselger over store deler av verden. Jabes betyr ”Smertens sønn” og hans mor kalte ham det fordi hun fødte ham i smerte. I ettertid vil jeg tro at hun sikkert skulle ønske at hun hadde gitt ham et annet navn for hans liv blir forbundet med velsignelse.

Josef er en annen mann i bibelens persongalleri. Hans navn betyr «Herren skal forøke». I seg selv et flott navn som han så definitivt levde opp til gjennom sin tjeneste som Jesu etterfølger. Likevel valgte apostlene å gi ham et annet navn:

Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn.
Apg 4:32–37

Jeg kan godt tenke meg at foreldre som lenge hadde ventet på et barn ville gi sin sønn et slikt navn, men i dette tilfellet er det vennene hans som gir ham det navnet vi kjenner ham ved. Jeg tror det beskriver hans karakter på en utmerket måte.

Jeg kan tenke meg at Johannes Markus hadde en lav selvfølelse etter å ha forlatt Paulus og Barnabas på deres første misjonsreise: ”Jeg har sviktet, Gud kan ikke bruke meg mer!”

Paulus ville ikke gi ham en ny sjanse ², mens ”Trøstens sønn” tok ham med seg på en ny reise. 2000 år senere kan vi glede oss over et evangelium etter Markus. Var det fordi han i en vanskelig fase i livet ble hjulpet av en trøster?

I dag vil jeg tenke på ”kristennavnet” – det er noe å leve opp til – og kanskje det krever en arbeidshests tålmodighet?

¹1 Krøn 4:9-10
²Apg 15:36-41