Hva var det du sa?

Det er ikke alltid like lett å høre hva mennesker sier. Særlig der hvor det er bakgrunnsstøy og samtalen foregår mellom mange personer er det en utfordring. Det kan være et tegn på at hørselen bør sjekkes, men jeg tviler på at det var bakgrunnen for Jesu spørsmål:

«Hva var det dere snakket om underveis?» *

Disiplene som fikk spørsmålet ville ikke gjenta samtaleemnet – det var flaut. Han visste hva de hadde snakket om selv om han ikke hadde hørt det rent fysisk. Er det skremmende å vite at Gud er slik?

Jeg vil si både ja og nei. Ja, fordi det vil være ubehagelig å få offentliggjort alle mine tanker. Nei, fordi Gud aldri vil ”offentliggjøre” dem, og da er det faktisk deilig å vite at han ser og hører alt. Det betyr at jeg ikke behøver å gjøre meg verken bedre eller verre enn jeg er for ham. Jeg er akseptert og kan være meg selv i ham. Det hender at han utfordrer meg: Hva var det du sa, Jostein?
Han gjør det i kjærlighet for å få meg til å utdype tankene mine, for å se hva som bygger opp og hva som river ned. Det kan være nyttig det, for jeg har tanker og uttalelser av begge kategorier.

* Mark 9:33-37