Jeg visste godt hva det var: Som offisersbarn hadde jeg mange års erfaring med barnemøter. Hensikten var å ”verve” medlemmer til de forskjellige juniorgruppene. Der skulle de bli kjent med Jesus og gjøres til disipler og senere til soldater.
Barnemøtene hadde spennende program: Underholdning med film, leker (med premier!) og aktiviteter i tillegg til sånt som vi var vandt til fra søndagsskole, speideren eller junioren.
Litt flaut kunne det være: Det hendte jeg måtte ha med flyveblad til skolen. Riktignok hjemmelagde, men jeg var stolt over ”layouten” for pappa hadde en god "strek" og visste hvordan et flyveblad skulle se ut! Men det var en ulempe. Når jeg hadde hatt flyvebladene i ranselen stinket både den og skolebøkene spritduplikator i flere uker.
Etter hvert klarte ikke korpsene å finne på underholdning som kunne konkurrere med TV og data. Barna ble mer kresne trodde vi. Men i dag er barn overmettet på underholdning. Det de trenger er voksne som tar dem på alvor. Derfor fryder jeg meg når flere korps er begynt med barnas uke igjen – gjerne i forbindelse med høstferien. Forrige uke var det i Templet i Oslo. Denne uka er det ei slik uke i Solheimsviken. Send et sukk til Vårherre mens du leser dette – det er viktig.
Også på bibelleseplanen er det barnas uke. I dag er det om Sakarja som får løftet om sønnen Johannes som:
- helt fra mors liv skal … være fylt av Den hellige ånd.
Luk 1:13–17
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar