Absolutt rettferdig

Sist søndag skrev jeg at det er noen absolutter og at en av disse et at vi må bli som barn for å komme inn i Guds rike *. I dag står jeg overfor en annen absolutt. Det er forutsetningen for å kunne juble for Gud:

Men de rettferdige gleder seg,
de jubler for Gud med fryd og glede.
Salme 68:4-11

Det er umulig å juble for Gud dersom jeg ikke er rettferdig. Rettferdigheten det er snakk om i Bibelen handler om relasjonen mellom Gud og mennesket. I det gamle testamentet leser jeg om hvordan Gud inngikk pakt med menneskene. Det er flere eksempler der Guds pakt med Abraham og hans ætt, og Moses og Guds folk er de mest kjente.

Slike pakter var vanlige også mellom mennesker, og partene ble regnet som rettferdige dersom de holdt sin del av pakten. Dersom en part brøt sin del av pakten måtte det forsoning til. Når forsoningen hadde funnet sted var partene forlikte og en gjensidig rettferdighet hadde gjenoppstått i relasjonen.

Gjennom Jesu offer er jeg forsonet med Gud og jeg er rettferdig. Derfor kan jeg glede meg og juble for ham med fryd og glede i dag også – Halleluja!.

* Se ”Absolutter”
Refleksjon over samme tekstavsnitt: ”Gud og NAV”