Hellighet og den fysiske rammen

I det siste har jeg fokusert på kollektiv hellighet: Det at vi som ”de helliges samfunn” sammen utgjør et åndelig tempel.

Når jeg bruker tempelallegorien på individnivå, er kroppen bildet på forgården. Det er mulig å overføre dette til fellesskapsnivå. At menigheten bryr seg om medlemmenes fysikk trenger et fokus. Burde menigheten være et forbilde i sunnhet med frukt og grønt i stedet for "kirkekaffe" og kjeks? Burde vi tilby fysisk aktivitet i regi av menigheten – eller i det minste oppfordre til å spasere eller sykle til samlingene dersom man har mulighet for det? Det handler faktisk om hellighet å ta vare på det fysiske, inkludert kroppene våre og det fysiske miljøet (les naturen).

Likevel – i dag ønsker jeg å rette fokus mot den fysiske rammen vi utfører vår gudstjeneste i. Det vekker alltid sterke følelser når det blir snakk om hvordan møtelokalet ser ut. Hva får mennesker til å tenke på Guds hellighet når de kommer inn i det lokalet der du gjør din gudstjeneste?

Da Jesus renset templet var det forgården han ryddet, men han var tydelig på at det var en del av helligdommen!* Det er et holistisk perspektiv. I et åndelig perspektiv kan alt bli Guds "katedral". Men når et møtested har som hovedhensikt å være ramme for gudstjeneste kan det være på sin plass å spørre om det er irrelevant hvordan det ser ut. Hva gjør vi med hensyn til det fysiske i "vår kollektive hellighet"?

* Joh 2:13-16