
1. Synden er at de ikke tror på meg.
Johannes skriver ikke om synder - men om én synd. Det talte også døperen om*. Synden er å velge sin vei i stedet for å tro at Han er veien. Når den egne veien er valgt, er synden begått. Resultat blir det som vi ofte omtaler som synder, men som egentlig bare er konsekvenser. Verden trenger å bli vist dette.
2. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger.
Nøkkelen her er ”tro”. Bare ved tro blir jeg rettferdiggjort. Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. (Hebr 11:1). Hadde Jesus ikke gått til Far, ville han ha blitt en institusjon man kunne valfarte til. Det er ikke frelse i en slik handling, bare i tro. Verden trenger å bli vist dette.
3. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
Ikke ”skal dømmes”, men er dømt. Det ligger mye velsignelse i å leve i overbevisningen om at motstanderen ikke bare er dømt, men også beseiret. Det Talsmannens oppgave å vise dette – og han bruker de troende som talerør. Forunderlig og skremmende.
* Joh 1:29
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar