Kanskje det virker litt rart å blande inn evolusjonistiske teorier i denne bloggen – men darwinistene hevder at sjiraffen har fått lang hals fordi den i generasjon etter generasjon har strukket seg etter spiselige vekster på trær. Humoristene (les: Per Inge Torkelsen) vil hevde at de samme skapningene er et utslag av Guds sans for humor: ”Litt til nå, kom igjen, bare litt til!”.
Jeg sliter med evolusjonsteorien i forhold til tanken om mennesket som unikt skapt i Guds bilde, men jeg ser ikke bort fra at evolusjon kan være en del Guds pågående forming av sitt skaperverk. Derfor er tanken på sjiraffen spennende:
I mine øyne finnes det nemlig åndelige sjiraffer. Det er personer som Gud fortsetter å forme fordi de hele tiden strekker seg. Paulus var en slik. Det er egentlig et paradoks, for navnet "Paulus" er latin og betyr "den lille" eller "den ubetydelige". Kanskje antyder det noe om at han var liten av vekst. Men åndelig strakte han seg hele livet og raget høyt – i mine øyne høyere enn de fleste:
- Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran
Fil 3:12–14
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar